Uka har gitt oss ny regjering med nye fjes i kontorene på Hammersborg. I påvente av at det kommer noe skikkelig politikk ut av regjeringskontorene har kommentatorer og medier spadd fram det som kan være av saftige uttalelser, uheldige spissformuleringer og rent ut uakseptabel adferd for en statsråd. Landbruksminister Listhaug er kjent for å ha kalt norsk landbruk for et kommunistisk system. Solveig Horne, Barne- og likestillingsminister, mener jenter må dele ansvaret for evt. voldtekter med overgriperen. Hennes uttalelser om homofili oppfattes også som lite forenlig med å være likestillingsminister.
Horne tar fatt på statsrådkarrieren med et dårlig utgangspunkt. Men jeg har sans for Hornes egne kommentarer om at 8 år i opposisjon (40 år i opposisjon i FrPs tilfelle) har ført til mange spissformuleringer. Antakelig for mange, og for spisse. Det blir bra å få se politikken når den blir meisla ut. Man bør dømme politikere ut fra hva de leverer. Ikke ut fra alt pratet. Se forøvrig Kristian Meisingsets blogg om samme tema på minerva.no.
Listhaugs kommentarer om landbruk er jo bare en saftig spissformulering. Hornes uttalelser kan få en til å undres over hennes verdier. I min bok er det Anders Anundsen som sliter mest med gammel moro når han inntar statsrådsstolen. Anundsen er rett og slett så ‘forbanna’ på Tønsbergs blads valgkampdekning at han brenner avisene og oppfordrer til boikott på Facebook. Det vil være smart av justisministeren å rydde av veien alle snev av tvil om hans respekt for en fri presse. Paradoksalt sprekker denne historien samme uka som Høyesterett stadfester et strengt kildevern – en viktig forutsetning for en fri og uavhengig presse – ved å omgjøre lagrettens pålegg om at NRK må oppgi en kilde for å bistå politiet i etterforsking av 22. juli.
Fotballforbundet har også skifta ut nøkkelpersonnell. Og denne uka har vi fått en slags live dekning av hvordan en oppsigelse ikke bør kommuniseres. Vi som er litt mer enn overfladisk interessert i fotball kan diskutere lenge om det var lurt eller riktig å kvitte seg med Egil Olsen 2 kamper før slutten av en miserabel VM-kvalik. Men fotballforbundets styre mente altså at Per Mathias Høgmo var bedre skikket enn Egil Olsen til å gripe halmstrået som landslaget ennå kunne klynge seg til. Det viste seg jo raskt at ikke nødvendigvis var tilfelle.
Du kan mene hva du vil om Olsen vs Høgmo. Men å tro at du kan få en mann som Drillo til å frivillig trekke seg to kamper før slutten på en VM-kvalik som ennå hadde et glimt av liv i seg? Grenseløst naivt og utrolig gammaldags
-go
.jpg)
.jpg)
.jpg)
